Minnefest for de hellige Jean de Brébeuf og Isaac Jogues, prester, og deres ledsagere, martyrer

Det finnes et bilde av en ung gutt som ser opp mot himmelen, ikke bare for å drømme, men for å forstå. Benjamin Vo var en slik gutt. Han hadde en sjel som var som en skarpt innstilt linse – alltid fokusert, alltid søkende etter sammenheng. Enten han satt fordypet i kodingen av sine egne spill, eller han stod sammen med sin pappa ved et flyplassgjerde for å observere en Boeing 737 som lettet, var han en gutt som så verden som et sted der alt hadde sin plass og sin logikk. Men i dag, når vi minnes martyrene Jean de Brébeuf og Isaac Jogues, blir vi minnet om at det finnes en annen form for logikk. En logikk som ikke handler om barnas sparebøsser, om flyruter eller om tekniske infrastrukturer, men om det som skjer når et menneske gir alt. Martyrene ga sitt liv for evangeliet. Benjamin, i sin korte tid på jorden, ga alt han hadde av hjertevarme, av nysgjerrighet og av kjærlighet til sin familie.

Paulus skriver til efeserne: 'For av nåde er dere frelst ved tro. Det er ikke deres eget verk, det er Guds gave.' Dette er den dype sannheten vi må hvile i. Benjamin var ikke frelst fordi han var briljant i matematikk, eller fordi han var en god idrettsutøver. Han var frelst fordi han var Guds håndverk. Han var skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger. Og tenk på de gjerningene. Tenk på den gangen han, bare tolv år gammel, ville gi bort hele sparebøssen sin for å hjelpe onkel William. Han knuste den aldri, han tømte den aldri – det var ikke nødvendig – men selve tilbudet, den rene, uforfalskede viljen hos en gutt til å overlevere alt han eide for å hjelpe en som led, er et bevis på at Benjamin allerede levde i Guds rikes logikk. Han forstod at det virkelige livet ikke finnes i det vi samler opp, men i det vi er villige til å gi bort.

I evangeliet advarer Jesus oss mot grådighet: 'Pass dere for all slags grådighet! For et menneske har ikke liv ved at det har overflod av eiendeler.' Han forteller om mannen som bygde større låver for å sikre seg selv, men som samme natt mistet alt. Det er en skremmende tekst, men den bærer også på en dyp trøst. For Benjamin var aldri en slik mann. Han var aldri en som bygde låver for å stenge verden ute. Han var en som bygde broer. Han var en som delte. Han var en som, midt i sin unge alder, forstod at kjærlighet er den eneste valutaen som teller i himmelen. Han var rik på det som betyr noe for Gud.

Alan og Thao, jeg vet at de siste fire månedene har vært en vandring gjennom et landskap der dere ofte har følt at dere står tomhendte tilbake. Dere bærer på en sorg som kan føles som en tung lenke. I de stille timene, når savnet etter Benjamin føles som en fysisk smerte, er det lett å begynne å lete etter 'hva hvis'. Dere spør kanskje dere selv om dere kunne sett noe før, om dere kunne gjort noe annerledes. Dere bærer på en stein av selvbebreidelse som ingen forelder burde bære. Men hør meg nå: Legg ned den steinen. Dere har ikke feilet. Sykdom er aldri en straff, og den er aldri foreldrenes skyld. Det finnes ingen feil i den kjærligheten dere gav ham. Dere var hans trygge havn, hans klippe, slik Herren er vår. Ingen menneskelig årvåkenhet kunne ha hindret det som skjedde. Gud anklager dere ikke; han holder dere, akkurat slik dere holdt Benjamin. Dere er frie til å sørge, frie til å elske, og frie til å leve videre, båret av den samme nåden som nå holder ham.

Benjamin lever i Guds minne. Han er ikke borte; han er bare hjemme. Tenk på drømmene dere har hatt om ham. Den gangen pappa så ham i drømmen, sterk og sunn, ved en dør, og Benjamin sa: 'Ba ơi, test nào con cũng qua hết' – 'Pappa, jeg består alle testene.' Det er et budskap fra den andre siden. Han er trygg. Han er hos Faderen. Han er en del av den store, evige familien. Ryan, min kjære gutt, jeg vet at det er så stille uten broren din. Det er som om en del av lyden i huset har forsvunnet. Men du bærer hans arv. Du bærer hans nysgjerrighet. Når du lærer noe nytt, når du bygger noe, når du ser ut mot horisonten, så husk at Benjamin er der. Han er ikke i en grav; han er i lyset. Du er ikke alene. Du har en bror som heier på deg fra den andre siden, og du har en familie som elsker deg med en kjærlighet som er sterkere enn døden.

Vi må også huske at Benjamin ikke bare er et minne. Han er en del av den levende kirken. Han står sammen med de hellige martyrer, og med unge sjeler som Saint Carlo Acutis, i det vi kaller 'Banquet of Heaven'. De ber for oss. De ber for legene, for forskerne, og for alle familier som går denne tunge veien. De ber om at vi skal finne styrke til å fortsette. Når dere i dag ber, så ikke be som om dere må overbevise en motvillig Gud. Be som barn som kommer til sin far. Be om styrke til å bære hver dag, ett skritt av gangen. Be for hverandre, og be for alle de andre familiene som også bærer på tunge kors, at de må få kjenne den samme trøsten som dere får kjenne i dag.

Benjamin Vo er ikke borte. Han er bare gått i forveien til det stedet hvor alle tårer tørkes bort. Han venter ved den samme kilden som ga ham liv, og han ser dere med det samme milde smilet han alltid bar på. Han ser dere, Alan, Thao og Ryan, med en kjærlighet som er renset for all smerte. Han er trygg. Han er hjemme. Og den kjærligheten han delte med dere – den er ikke borte. Den er som en flyrute som aldri blir kansellert, en forbindelse som aldri brytes. Den strømmer fremdeles, den gir fremdeles liv, akkurat som brønnen i Vietnam som bærer hans navn og gir vann til de tørste. Hans kjærlighet fortsetter å flyte, gjennom dere, gjennom hver lille handling av godhet dere gjør, gjennom hver gang dere nevner navnet hans med et smil i stedet for en tåre.

Bær med dere dette ut døren i dag: Dere er elsket. Dere er holdt. Benjamin er trygg. Og den kjærligheten han delte med dere – den er ikke borte. Den er som en flyrute som aldri blir kansellert, en forbindelse som aldri brytes. Lev videre med det håpet. Lev videre med Bens smil i hjertet. Og når dere føler dere svake, så husk at det er da Guds kraft er fullkommen. Benjamin, vi ber for deg, og vi ber for din familie, at de må få kjenne Guds fred som overgår all forstand, helt til den dagen da dere alle samles igjen i lyset som aldri slukner. Amen.