Tirsdag i 20. uke i det alminnelige kirkeår

«For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»

Disiplene sto lamslåtte overfor Jesu ord. Hvordan kan noen bli frelst hvis menneskelig styrke, visdom og rikdom ikke strekker til? I dagens første lesning advarer profeten Esekiel fyrsten av Tyrus mot hovmodet som tror mennesket kan være sin egen frelser. Menneskets egne krefter har sine grenser … Men der hvor vår menneskelige evne tar slutt, der begynner Guds grenseløse allmakt og nåde.

Det har nå gått ni uker siden Benjamin Vo forlot denne verden og gikk inn til det evige liv. Ni uker med et dypt og uendelig savn for dem som elsker ham så høyt.

Når vi hører Jesu løfte til dem som følger ham – løftet om at Gud gir hundrefold igjen og skjenker det evige liv – tenker vi på den dype, oppriktige kjærligheten som preget Ben. Benjamin var en usedvanlig begavet gutt, men hans aller vakreste egenskap var hans hengivenhet og kjærlighet til familien. Husker dere det rørende bildet av en liten Ben som smiler lunt med en tavle i hendene der han stolt hadde skrevet: «I ❤ YOU DAD»? Den dype respekten og kjærligheten han bar for sin pappa, sin mamma og sin bror Ryan, var aldri bygget på forgjengelige ting, men på hjertets rene gave.

For oss mennesker er det umulig å holde fast ved det jordiske livet for alltid. Men for Gud er det mulig å løfte oss opp i sin evige favn, forbi dødens grenser. Benjamin er ikke tapt; han hviler trygt hos Ham som forvandler våre tårer til evig glede.

Kjære Alan og Thao, og kjære gode Ryan … Smerten og tomrommet etter Ben er tungt å bære. Men Kristi løfte står fast: Guds kjærlighet er sterkere enn alt. Hold fast ved hverandre i kjærlighet og håp, og fortsett å leve i det vakre lyset Ben etterlot seg.

Til alle tanter, onkler og venner – og til alle som ber sammen med oss fra fjern og nær, spesielt barn som kjemper mot sykdom og familier som bærer tunge byrder: Måtte Vår Frue Maria hylle dere inn i sin milde fred. Hos Gud er alt mulig, og i hans hender er vi alle trygge. Amen.