18. søndag i det alminnelige kirkeår — Daily Word

Åpning

I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.

Syndsbekjennelse

Herre, miskunn deg over oss. Kristus, miskunn deg over oss. Herre, miskunn deg over oss.

♪ “Miskunn (Version B)” — A song for Ben

Ordets gudstjeneste

Første lesning · Isaiah 55:1-3

Slik sier Herren: «Hør, alle dere som tørster, kom til vannet! Dere som ikke har penger, kom, kjøp kornet og spis! Kom, kjøp vin og melk uten penger og uten betaling! Hvorfor bruker dere penger på det som ikke er brød, og lønnen på det som ikke metter? Hør nøye på meg, så skal dere spise det som godt er, og fryde dere over rikelig føde. Bøy øret og kom til meg! Hør, så skal dere leve! Jeg vil slutte en evig pakt med dere, gi dere min trofaste godhet som jeg lovet David.»

Omkvedssalme · Psalm 145:8-9, 15-16, 17-18

R. Herrens hånd metter oss; han fyller alt som lever med alt det gode. Herren er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn. Herren er god mot alle, han har medlidenhet med alt han har skapt. R. Herrens hånd metter oss; han fyller alt som lever med alt det gode. Alles øyne ser med håp til deg, og du gir dem deres mat i rett tid; du åpner din hånd og fyller alt som lever med alt det gode. R. Herrens hånd metter oss; han fyller alt som lever med alt det gode. Herren er rettferdig i alle sine veier og hellig i alt sitt verk. Herren er nær hos alle som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet. R. Herrens hånd metter oss; han fyller alt som lever med alt det gode.

Andre lesning · Romans 8:35, 37-39

Søstre og brødre: Hva kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Nei, i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som skal komme, verken makter, verken det høye eller det dype eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Evangelium · Matthew 14:13-21

Da Jesus hørte om Johannes Døperens død, dro han derfra i en båt til et øde sted for å være alene. Da folkemengden fikk vite det, fulgte de etter ham til fots fra byene. Da han steg i land og fikk se den store folkemengden, fikk han inderlig medynk med dem, og han helbredet de syke blant dem. Da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og det er allerede sent. Send folkemengden fra seg, så de kan gå til landsbyene og kjøpe seg mat.» Jesus sa til dem: «De trenger ikke gå bort. Gi dere dem noe å spise!» Men de svarte: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker her.» Da sa han: «Bær dem hit til meg!» Så bød han folkemengden å sette seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen, ba takkebønnen, brøt brødene og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket. Alle spiste og ble mette, og de samlet opp stykkene som ble til overs — tolv fulle kurver. De som hadde spist, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.

Herrens hånd metter oss; han fyller alt som lever med alt det gode.

Preken

«Hva kan skille oss fra Kristi kjærlighet?»

Slik spør apostelen Paulus i dagens andre lesning. Og han svarer selv med en dyp og urokkelig visshet: Verken død eller liv, verken det som nå er eller det som skal komme, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.

Det har nå gått syv uker siden Benjamin Vo gikk hjem til Gud. Syv uker hvor savnet har vært ubegripelig tungt for familien.

Når vi står midt i en slik dyp sorg, kan verden føles som det øde stedet evangeliet forteller om i dag. Disiplene så på de få brødene og fiskene og tenkte: Dette er uendelig lite … Hva strekker vel fem brød og to fisker til for så mange?

Men Jesus sier: «Bær dem hit til meg.»

Jesus tar imot det vesle vi har å gi – våre tårer, vår avmakt, og all den kjærligheten vi bærer på – og han velsigner det. I profeten Esaias hører vi den samme åpne invitasjonen: «Kom til vannet … kom og spise uten penger!» Hos Gud er det ingen mangel. Hos ham blir det minste lille frø av kjærlighet til et overflod av trøst.

Når vi minnes Benjamin i dag, ser vi en gutt som kjente den dype gleden i det enkle, nære fellesskapet. Ben strålte aller mest når han var sammen med sine «fire perfekte» – pappa Alan, mamma Thao og lillebror Ryan. Enten de satt sammen rundt et måltid på en av sine mange reiser eller delte en rolig stund hjemme, spredte Benjamin en så varm og trygg ro … Hans varme smil over matbordet var som et stille vitnesbyrd om hvor dyrebar hverdagsgleden er.

Den kjærligheten Benjamin bar med seg, går aldri tapt. For som Paulus minner oss om: Verken døden eller noe annet i skaperverket kan skille oss fra Kristi kjærlighet. Benjamin hviler nå ved Guds evige bord, i det himmelske måltidet der ingen smerte eller tårer finnes mer.

Kjære Alan, Thao og Ryan … Smerten er stor, men dere bærer den ikke alene. Vår Herre tar imot alt dere bærer på i dag og omfavner dere med sin fred.

Til alle tanter, onkler og venner – og til alle som følger oss fra fjern og nær, særlig barn som lider og familier som bærer et tungt kors: Måtte Guds uendelige godhet styrke dere. Vår Frue Maria holder sin beskyttende hånd over dere alle. La oss stole på at Ben er trygg hos Gud, og at hans gode minne lever videre i oss.

Meditation

♪ “Takk For Livet (Liturgical Style)” — A song for Ben

Forbønner

For the intentions entrusted to Ben on our prayer wall:

“Savner deg mer og mer for hver dag, Ben. Håper du møter nye venner i himmelen. Vær så snill og hjelp til å lindre smerten vår, og hjelp alle foreldre der ute i verden som går gjennom det samme som vi går gjennom. Måtte de finne en slags trøst, kjærlighet og et slags håp om å gå videre.”