Mandag i 20. uke i det alminnelige kirkeår

I dagens første lesning hører vi profeten Esekiel bære en ufattelig smerte når Gud omtaler den han elsket som «ditt øyes lyst». Og i evangeliet møter vi den unge mannen som kommer til Jesus med et oppriktig og dypt spørsmål: «Mester, hva godt må jeg gjøre for å få evig liv?»

Jesus peker forbi jordisk rikdom og viser ham veien: «Kom så og følg meg, så skal du få en skatt i himmelen.»

Det har nå gått ni uker siden Benjamin Vo gikk hjem til Herren. Ni uker hvor tomrommet etter ham – han som var selve øyets lyst for sine nærmeste – har vært så uendelig tungt å bære.

Når vi lytter til Jesu ord om himmelens skatter, tenker vi på Bens levende, gode hjerte. Benjamin hadde et ekstraordinært intellekt; han elsket å skape, programmere koder og pønske ut ideer sammen med pappaen sin – som den lekne drømmen om «con chim airlines», fortalt med et så herlig og smittende smil … Men Bens sanne genialitet lå i hjertet. Han forsto intuitivt hva som virkelig teller: kjærligheten til familien, omsorgen for andre og gleden ved å gi.

Ben samlet seg ikke forgjengelige skatter på jorden. Hans skatt var den rene godheten, respekten han viste sine foreldre og varmen han delte med sin bror. I dag har Benjamin fulgt Kristi kall helt inn i Faderens herlighet, hvor han eier den uforgjengelige skatten i himmelen.

Kjære Alan og Thao, og kjære gode Ryan … Savnet etter Ben er et stort og sårt kors. Men den kjærligheten dere deler med ham, kan aldri gå tapt. Hold fast ved hverandre, og fortsett å leve og skinne i Bens ånd.

Til alle tanter, onkler og venner – og til alle som følger oss fra fjern og nær, spesielt barn som kjemper med sykdom og familier som bærer tunge byrder: Måtte Vår Frue Maria hylle dere inn i sin milde trøst. I Kristus har vi et håp som aldri forgår. Amen.