Lørdag i nittende uke i det alminnelige kirkeår — Daily Word

Åpning

I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.

Syndsbekjennelse

Herre, du som seiret over døden, miskunn deg over oss. Kristus, du som løfter de lave opp, miskunn deg over oss. Herre, du som gir oss det evige håp, miskunn deg over oss.

♪ “Miskunn (Version B)” — A song for Ben

Ordets gudstjeneste

Første lesning · Revelation 11:19A; 12:1-6A, 10AB

Guds tempel i himmelen ble åpnet, og hans paktsark ble synlig i tempelet. Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne kledd i solen, med månen under sine føtter og en krone av tolv stjerner på sitt hode. Hun var med barn og skrek i fødselsveer og smerte. Så viste det seg et annet tegn på himmelen: En stor, ildrød drage med sju hoder og ti horn, og på hodene hadde den sju pannebånd. Halen feide med seg en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem ned på jorden. Dragen stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet så snart det var født. Hun fødte et guttebarn, som skal styre alle folkene med jernstav. Og barnet hennes ble rykket opp til Gud og til hans trone. Men kvinnen flyktet ut i ødemarken, der hun har et sted som Gud har gjort i stand for henne. Da hørte jeg en høy røst i himmelen si: «Nå er seieren og makten og riket kommet fra vår Gud, og myndigheten fra hans Salvede.»

Annen lesning · 15:20-27

Søsken: Kristus er stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. For fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For slik alle dør i Adam, skal også alle bli gjort levende i Kristus, men hver i sin egen rekkefølge: Kristus er førstegrøden; deretter, ved hans gjenkomst, de som hører Kristus til; så kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort enhver makt og enhver myndighet og kraft. For han må regjere inntil han har lagt alle fiender under sine føtter. Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden, for «alt har han lagt under hans føtter».

Evangelium · Luke 1:39-56

Maria brøt opp og skyndte seg opp i fjellbygdene, til en by i Juda. Der gikk hun inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes, og Elisabet ble fylt av Den Hellige Ånd. Hun ropte med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv! Hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sparket barnet i min mage av fryd. Salig er hun som trodde at det som Herren har sagt henne, skal oppfylles!» Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser, for han har sett til sin lave tjenestekvinne. Fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for den mektige har gjort store ting mot meg, og hellig er hans navn. Hans miskunn varer fra slekt til slekt for dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. Han tok seg av sin tjener Israel og kom sin miskunn i hu, slik han hadde lovet våre fedre, Abraham og hans ætt til evig tid.» Maria ble hos henne i omkring tre måneder og vendte så hjem igjen.

Dronningen står ved din høyre side i gull fra Ofir.

Preken

I dagens lesninger løftes våre blikk opp mot himmelen og mot det usvikelige håpet.

I Åpenbaringen ser Johannes et storslått tegn på himmelen: En kvinne kledd i solen, og et guttebarn som blir rykket opp til Gud og hans trone. Og apostelen Paulus minner oss i sitt brev til korinterne om at Kristus er oppstanden som «førstegrøden av dem som er sovnet inn». Døden er ikke det siste ordet … Paulus kaller døden for den siste fiende, og den er allerede beseiret av Kristus.

Og i evangeliet synger Jomfru Maria sin vakre takkesang, Magnificat: «Den mektige har gjort store ting mot meg … han har fylt de sultne med gode gaver.»

Det har nå gått ni uker siden Benjamin Vo gikk hjem til Herren. Ni uker hvor tomrommet har vært dypt og smertelig for dem som elsker ham.

Når vi lytter til Marias ord om Guds godhet og om å bringe hjelp til dem som trenger det, tenker vi på det vakre hjertet Benjamin bar på. Ben var ikke bare en gutt med et ekstraordinært intellekt, men han hadde en så dyp og naturlig godhet. Tenk på hans stille gavmildhet … hvordan han var klar til å gi bort hele sin egen sparebøsse for å trøste og hjelpe sin familie i nød. Den kjærligheten slokner aldri. Den lever videre som en ren kilde til trøst og liv for andre.

Paulus forsikrer oss i dag om at de som hører Kristus til, skal levendegjøres. Benjamin er ikke tapt i mørket. Han er rykket opp til Gud, trygg i Faderens favn, der ingen smerte finnes mer.

Kjære Alan og Thao, og kjære gode Ryan … Sorgen dere bærer er tung, men Kristi seier over døden er uendelig mye større. Benjamin hviler nå i det lyset som aldri slokner.

Til alle tanter, onkler og venner – og til alle som lytter fra fjern og nær, spesielt barn som kjemper mot sykdom og familier som bærer tunge kors: Måtte Vår Frue Maria, kledd i Guds eget lys, hylle dere i sin milde morskjærlighet. I Kristus har vi et levende håp som bærer oss helt hjem. Amen.

Meditation

♪ “Takk For Livet (Liturgical Style)” — A song for Ben

Forbønner

For the intentions entrusted to Ben on our prayer wall:

“Ben – jeg savner deg så mye. Kom gjerne og si hei så ofte du vil. Hjelp oss å gå videre uten så mye smerte, sønnen min. Vær så snill og be for oss.”