Mandag i 18. uke i det alminnelige kirkeår

I begynnelsen av regjeringstiden til Sedekia, konge i Juda, i den femte måneden i det fjerde året, sa profeten Hananja, sønn av Assur fra Gibeon, til meg i Herrens hus i nærvær av prestene og alt folket: «Så sier Herren, Hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt babylonkongens åk. Innen to år vil jeg føre tilbake til dette stedet alle gjenstandene fra Herrens hus som Nebukadnesar, kongen av Babylon, tok bort herfra og førte til Babylon. Og Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, og alle de bortførte fra Juda som dro til Babylon, vil jeg føre tilbake til dette stedet, sier Herren; for jeg vil bryte babylonkongens åk.» Da svarte profeten Jeremia profeten Hananja i nærvær av prestene og alt folket som sto i Herrens hus, og sa: «Amen! Måtte Herren gjøre så! Måtte Herren oppfylle de ordene du har profetert, ved å føre gjenstandene fra Herrens hus og alle de bortførte tilbake fra Babylon til dette stedet! Men hør nå på det ordet jeg taler for dine ører og for alt folkets ører: Profetene som var før meg og deg fra eldgammel tid, profeterte om krig, ulykke og pest mot mange land og mektige riker. Men den profeten som profeterer om fred, blir først gjenkjent som en profet Herren virkelig har sendt, når hans ord blir oppfylt.» Da tok profeten Hananja åket av nakken på profeten Jeremia og brøt det i stykker, og sa i nærvær av alt folket: «Så sier Herren: På samme måte vil jeg innen to år bryte Nebukadnesars, babylonkongens, åk av nakken på alle folkene.» Da gikk profeten Jeremia sin vei. En tid etter at profeten Hananja hadde brukket åket av nakken på profeten Jeremia, kom Herrens ord til Jeremia: «Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Du har brukket et treåk, men i stedet har du laget et jernåk! For så sier Herren, Hærskarenes Gud, Israels Gud: Et jernåk legger jeg på nakken til alle disse folkene så de skal tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon, og de skal tjene ham; selv markens dyr gir jeg ham.» Og profeten Jeremia sa til profeten Hananja: «Hør nå, Hananja! Herren har ikke sendt deg, og du har fått dette folket til å stole på løgn. Derfor sier Herren så: Se, jeg sender deg bort fra jordens overflate; i dette året skal du dø, fordi du har preket frafall fra Herren.» Og profeten Hananja døde det samme året, i den syvende måneden.

R. (68b) Herre, lær meg dine lover. Fjern fra meg løgnens vei, og unn meg din lov. R. Herre, lær meg dine lover. Ta ikke sannhetens ord fra min munn, for til dine lover står mitt håp. R. Herre, lær meg dine lover. La dem vende seg til meg, de som frykter deg og kjenner dine vitnesbyrd. R. Herre, lær meg dine lover. La mitt hjerte være helt i dine lover, så jeg ikke blir til skamme. R. Herre, lær meg dine lover. Gudløse venter på å ødelegge meg, men jeg gir akt på dine vitnesbyrd. R. Herre, lær meg dine lover. Fra dine lover viker jeg ikke, for du har lært meg opp. R. Herre, lær meg dine lover.

Straks etter fikk Jesus disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han sendte folkemengden fra seg. Da han hadde sendt dem fra seg, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Da kvelden kom, var han der alene. Båten var allerede langt fra land og ble kastet omkring av bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt. Men straks talte Jesus til dem og sa: «Ta det med ro, det er meg; frykt ikke!» Peter svarte ham og sa: «Herre, er det deg, så be meg komme til deg på vannet.» Han sa: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han så den sterke vinden, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, berg meg!» Straks rakte Jesus ut sin hånd, grep ham og sa til ham: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?» Da de steg inn i båten, la vinden seg. Men de som var i båten, falt ned for ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!» Da de var kommet over, landet de ved Gennesaret. Og da mennene på det stedet kjente ham igjen, sendte de bud ut i hele området rundt omkring, og de brakte til ham alle som var syke. Og de ba ham om bare å få røre ved kanten av kappen hans. Og alle som rørte ved den, ble helbredet.