Fredag i sekstende uke i det alminnelige kirkeår

Kjære brødre og søstre i Kristus,

Dagens evangelium presenterer oss for Jesu lignelse om såmannen. Den er en av de mest kjente lignelsene, og den taler så direkte til våre hjerter. Jesus beskriver fire typer jord – veien, steingrunnen, tornene og den gode jorden – og hver type representerer hvordan vi tar imot Guds ord. Noen hører ordet uten å forstå, andre tar det imot med glede, men har ingen rot, mens atter andre lar verdslig bekymring kvele ordet. Men så er det den gode jorden, den som «hører ordet og forstår det, den som virkelig bærer frukt og gir hundre, seksti eller tretti fold.»

Første lesning fra Jeremia profeten gir oss et bilde av Guds urokkelige kjærlighet og hans løfte om å gjenforene sitt folk. Gud kaller de «opprørske barn» tilbake og lover å utnevne hyrder «etter mitt eget hjerte, som skal gjete dere med visdom og forstand.» Dette er et løfte om gjenopprettelse, om omsorg, og om en fremtid der alle nasjoner skal samles for å ære Herrens navn i Jerusalem. Det er et bilde av en Gud som aldri gir opp sine barn, men alltid søker å bringe dem hjem til seg selv, til den gode jorden.

Disse lesningene henger vakkert sammen og stiller oss et viktig spørsmål: Hvilken type jord er vårt hjerte? Er vi åpne for Guds ord, slik at det kan slå rot og bære frukt i våre liv? Og kan vi stole på at Gud, som en god hyrde, vil lede oss selv når vi føler oss fortapt?

Vi samles i dag, fem uker etter at vår kjære Benjamin Vo gikk bort. Fem uker har gått, og kanskje føles det fortsatt som om hjertet er en steingrunn, hardt av sorg, eller som en jord full av torner, kvelende bekymringer. Men Guds ord er et frø som alltid søker den gode jorden. Benjamin var en ung mann med et utrolig strålende smil og en uanstrengt glede som smittet over på alle rundt ham. Hans smil var som et tegn på et hjerte som var åpent for livets gaver, et hjerte som var god jord for glede og kjærlighet. Han bar frukter av vennlighet og en dyp respekt for sine foreldre.

Vi tror at Benjamin nå hviler i Guds gode jord, der Guds ord har båret sin fulleste frukt i ham. Han er der hvor ingen verdslig bekymring kan kvele gleden, og hvor hans røtter er dypt plantet i Guds evige kjærlighet. Hans liv, selv om det var kort, var et vitnesbyrd om et hjerte som visste å ta imot livets skjønnhet med åpenhet og glede.

Til dere, Alan og Thao, og til Ryan, og til alle tanter, onkler og venner som elsket Ben dypt: La Jesu lignelse om såmannen minne dere om Guds ubegrensede evne til å la det gode vokse, selv i den vanskeligste jorden. Benjamin bar frukt av kjærlighet og glede i sitt liv, og den frukten lever videre i deres minner og i deres hjerter. La Marias trøstende nærvær være en kilde til styrke for dere, hun som alltid bar Guds ord i sitt hjerte som den mest fruktbare jord.

Og til alle dere som lytter fra fjern og nær, spesielt andre barn som lider, og alle familier som bærer et tungt kors: Vit at Gud er den gode hyrden som samler sin flokk. Han vil snu deres sorg til glede, som salmen sier. La hans ord være frøet som slår rot i deres hjerter, og la Bens strålende smil minne oss om den gleden som er mulig selv midt i sorgen. Måtte vi alle finne håp i Jesus, vår Herre, og bære håpet om evig liv i våre hjerter, alltid vendt mot den gode hyrden som vokter oss.