Torsdag i den sekstende uke i det alminnelige kirkeår

Kjære brødre og søstre i Kristus,

Dagens evangelium presenterer oss for et spørsmål disiplene stiller Jesus: «Hvorfor taler du til folkemengden i lignelser?» Jesu svar er dyptgripende. Han forklarer at kunnskapen om himmelrikets mysterier er gitt til disiplene, men ikke til alle. Han sier: «Den som har, skal få mer, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» Dette handler ikke om materiell rikdom, men om hjertets åpenhet for Gud.

Første lesning fra Jeremia profeten gir oss et hjerteskjærende bilde av Israels troløshet. Gud minner dem om deres ungdoms hengivenhet, hvordan de elsket ham «som en brud, og fulgte meg i ørkenen, i et usådd land.» Men så falt de fra, forlot ham, «kilden med levende vann», og gravde seg «knuste brønner som ikke holder vann.» Hvilken tragedie! De valgte det tørre og tomme fremfor kilden til liv.

Disse lesningene henger sammen og stiller oss et viktig spørsmål: Hvor søker vi livets kilde? Er våre hjerter åpne for å se og høre Guds sannhet, slik disiplene var velsignet med? Eller er vi, som folket i Jeremias tid, i fare for å vende oss bort fra kilden og grave våre egne brønner som ikke holder vann?

Vi samles i dag, fem uker etter at vår kjære Benjamin Vo gikk bort. Fem uker har gått, og smerten er kanskje fortsatt like rå. Benjamin var en ung mann med en strålende intellektuell nysgjerrighet. Han elsket å dykke ned i komplekse verdener, enten det var AI, DevOps, eller skyinfrastruktur – han var en som søkte kunnskap og forståelse. Han var som en som alltid ønsket å se og høre mer, å forstå dypere.

I dagens evangelium sier Jesus: «Salige er deres øyne, fordi de ser, og deres ører, fordi de hører.» Benjamin Vo hadde øyne som så, og ører som hørte, ikke bare i en intellektuell forstand, men vi tror også i en åndelig forstand. Hans nysgjerrighet og hans ønske om å forstå verden var et speilbilde av den dypere lengselen etter sannhet som Gud har lagt ned i hvert menneskehjerte. Han søkte etter livets kilde, selv om han kanskje ikke alltid kalte det det.

Vi tror at Benjamin nå er ved selve kilden til levende vann, i Guds evige lys. Han har fått den fulle kunnskapen om himmelrikets mysterier, slik Jesus lovet dem som har åpne hjerter. Hans liv, selv om det var kort, var et vitnesbyrd om den menneskelige ånds evne til å søke, til å undre seg, til å finne glede i å lære og forstå.

Til dere, Alan og Thao, og til Ryan, og til alle tanter, onkler og venner som elsket Ben dypt: La Jesu ord gi dere trøst. Benjamin har sett og hørt det som mange profeter og rettferdige lengtet etter å se og høre. Han er i Guds lys, hvor livets kilde strømmer fritt. La Marias trøstende nærvær være en kilde til styrke for dere, hun som alltid ledet sine barn til sin Sønn, den sanne livskilden.

Og til alle dere som lytter fra fjern og nær, spesielt andre barn som lider, og alle familier som bærer et tungt kors: Vit at Gud ser dere. Han holder dere. Han er nær de knuste hjerter. Bens liv, med sin strålende nysgjerrighet og sitt gode hjerte, minner oss om å aldri slutte å søke etter det som er sant, det som er godt, og det som er vakkert. Måtte vi alle finne håp i Jesus, vår Herre, og bære håpet om evig liv i våre hjerter, alltid vendt mot kilden med levende vann.