Festen for Maria Magdalena

Kjære brødre og søstre i Kristus,

Dagens lesninger tar oss med på en dyp reise av søken og funn. Første lesning fra Høysangen beskriver brudens intense lengsel etter "ham som min sjel elsker". Hun søker ham i byen, i gatene, og selv når hun ikke finner ham med det samme, gir hun ikke opp. Hennes hjerte brenner av kjærlighet, og hun hviler ikke før hun finner ham.

Og så, i evangeliet, møter vi Maria Magdalena. Det er tidlig morgen, fortsatt mørkt, og hun kommer til graven. Hun ser at steinen er fjernet, og hennes første tanke er fortvilelse: "De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham." Hennes sorg er overveldende. Hun gråter utenfor graven, og selv når englene spør henne hvorfor, er hennes svar fylt av tap: "De har tatt min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham." Hennes hjerte lengter etter Jesus, hennes Herre, akkurat som brudens i Høysangen.

Hvor mange av oss har ikke kjent på en lignende søken, en lignende lengsel i våre liv? En følelse av å lete etter noe dypt, noe som kan fylle et tomrom, eller en fortvilet søken etter en kjær som er borte? Maria Magdalena søker etter den døde kroppen, men hun finner den oppstandne Kristus. Og hva er det som skjer? Jesus sier bare ett ord: "Maria!" Og i det øyeblikket, i den enkle, personlige tiltalen, gjenkjenner hun ham. Hennes sorg forvandles til glede, hennes søken ender i et funn, og hun blir den første budbringeren om oppstandelsen.

Fem uker er gått siden vår kjære Benjamin Vo gikk bort. Fem uker med tomhet, med spørsmål, og kanskje med en følelse av å lete etter Ben, etter hans smil, etter hans tilstedeværelse. Ben var en ung mann som elsket å utforske. Han hadde en utrolig nysgjerrighet, enten det var å dykke ned i AI og skyinfrastruktur, eller å utforske verden med sin familie. Han var en som alltid søkte kunnskap og opplevelser, og delte dem med en smittende glede. Hans liv var en søken etter å forstå, etter å leve fullt ut.

I dagens evangelium ser vi at Maria Magdalena søkte, og hun fant. Hun fant Jesus, ikke i graven, men levende. Dette gir oss et mektig håp. Vi søker Benjamin, og vi finner ham ikke på jorden, men vi tror at han har funnet den ultimate gleden og freden i den oppstandne Kristus. Han er der hvor all søken ender, i Guds evige lys og kjærlighet. Akkurat som Jesus kalte Maria Magdalena ved navn, kaller han også Benjamin ved navn inn i det evige livet.

Til Bens foreldre, Alan og Thao, og til hans bror Ryan: Jeg vet at smerten er dyp, og at savnet er ubeskrivelig. Men la Maria Magdalenas historie gi dere håp. Selv i den dypeste sorg, selv når alt virker mørkt, er Jesus der. Han kaller dere ved navn, og han lover å være med dere. Han er den som forvandler tårer til glede, fortvilelse til håp. La Marias, vår hellige Mors, trøstende nærvær omfavne dere, hun som selv sto ved korset og opplevde dyp sorg, men også oppstandelsens glede. Hun vil vise dere veien til Jesus, som er vår trøst og vårt håp.

Og til alle dere som lytter fra fjern og nær, spesielt andre barn som lider, og alle familier som bærer et tungt kors: Vit at dere ikke er alene i deres søken. Gud ser deres tårer, han hører deres bønner. La Bens nysgjerrige ånd og hans livsglede inspirere oss til å fortsette å søke det gode, å fortsette å elske, og å aldri gi opp håpet om at Jesus er med oss, alltid. Måtte vi alle finne trøst i vissheten om at Guds kjærlighet er sterkere enn døden, og at vi en dag skal gjenforenes med dem vi elsker i himmelen.