Fredag i femtende uke i det alminnelige kirkeår

Kjære brødre og søstre i Kristus,

Dagens evangelium presenterer oss for en scene der Jesus og hans disipler blir kritisert av fariseerne for å plukke korn på sabbaten. Fariseerne var så opptatt av lovens bokstav at de glemte lovens ånd. Jesus minner dem om at «jeg ønsker barmhjertighet, ikke offer.» Hvilken kraftfull uttalelse! Det handler om å se mennesket, se behovet, se kjærligheten – ikke bare reglene.

Og den første lesningen, fra Jesaja, forteller oss om kong Hiskia, som var dødelig syk. Han vendte ansiktet mot veggen og ba til Herren, og Herren hørte hans bønn, så hans tårer, og ga ham femten år ekstra å leve. Dette er et vitnesbyrd om Guds barmhjertighet, hans evne til å snu det som virker uunngåelig, og hans dype omsorg for oss. Hiskia ble reddet, ikke på grunn av et offer, men på grunn av Guds barmhjertighet og Hiskias tro.

Disse to lesningene peker oss mot en avgjørende sannhet: Guds hjerte er fylt av barmhjertighet. Han ser oss, han hører oss, og han ønsker å gi oss liv og håp, selv når vi står overfor det vanskeligste. Han er ikke en Gud som er fjern og opptatt av stive regler, men en som er nær og full av medfølelse. For «Sønnen er Herre også over sabbaten.»

I dag, fire uker etter at Benjamin Vo gikk bort, bærer vi fortsatt sorgen og savnet. Ben var en ung mann hvis liv var preget av en utrolig livsglede og en nysgjerrighet som smittet over på alle rundt ham. Han elsket å utforske verden, enten det var nye steder med familien sin, eller de komplekse detaljene ved fly og luftfart. Han var en som fant glede i å observere og lære, og hans entusiasme for «airport spotting» med faren sin var et vakkert uttrykk for denne gleden. Han levde livet fullt ut, med et åpent hjerte og et strålende smil.

Det er lett å føle seg overveldet når sorgen er så tung, når vi kanskje stiller spørsmål om hvorfor. Men Guds ord minner oss om at Gud er barmhjertig. Han så Hiskias tårer, og han ser våre. Han forstår vår smerte, og han er med oss i den. Benjamin er nå i Guds barmhjertige hender, i det evige liv som Jesus har lovet oss. Han har funnet den ultimate gleden og freden i Guds nærhet. Vi tror at Ben nå deler i Guds evige glede, og at hans kjærlighet og smil fortsetter å skinne der han er.

Til Bens foreldre, Alan og Thao, og til hans bror Ryan: Vit at Guds barmhjertighet omfavner dere. Han ser deres tårer, og han holder dere. La Guds kjærlighet være deres styrke og deres trøst i denne vanskelige tiden. La minnene om Bens glede og hans nysgjerrige ånd fylle dere med takknemlighet, og la håpet om gjensyn i himmelen gi dere fred. Maria, vår Mor, som selv opplevde dyp sorg, står ved deres side og ber for dere.

Og til alle dere som lytter, spesielt andre barn som kanskje sliter med tap, og familier som bærer tunge kors: Husk at Gud er barmhjertig. Han er ikke fjern, men nær. Han er ikke en dommer, men en kjærlig Far. La oss finne styrke i hans barmhjertighet, og la oss fortsette å leve med den samme gleden og nysgjerrigheten som Benjamin viste oss. Måtte vi alle finne håp og trøst i vissheten om Guds ubegrensede kjærlighet, som er sterkere enn døden selv.