I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Amen.
Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
Herre, miskunne deg over oss. Kristus, miskunne deg over oss. Herre, miskunne deg over oss.
Kjære brødre og søstre i Kristus,
Dagens evangelium gir oss en av de mest trøstende invitasjonene fra Jesus: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» Hvilke ord av håp! Livet kan være fullt av byrder, ikke sant? Noen ganger føles det som om vi bærer vekten av hele verden på våre skuldre. Jesaja, i den første lesningen, beskriver også en slik følelse av tyngde, der folket føler seg «plaget av din straff, ropte vi ut i angst under din tukt.»
Men Jesus lover oss hvile. Han sier ikke at byrdene vil forsvinne, men at han vil gi oss hvile *i* dem. Han inviterer oss til å ta hans åk på oss, for hans åk er lett og hans byrde er lett. Hva betyr det? Det betyr at når vi lever i fellesskap med ham, når vi lar ham bære med oss, blir selv de tyngste byrder lettere å bære. Det er ikke en magisk løsning, men en dyp, åndelig trøst som kommer fra å overgi oss til hans kjærlighet og barmhjertighet.
Vi har samlet oss her i dag, fire uker etter at Benjamin Vo gikk bort. Fire uker med sorg, savn og kanskje spørsmål som virker umulige å besvare. Vi bærer alle en byrde, enten det er den dype sorgen over tapet av Ben, eller de mange andre byrdene livet bringer. Ben var en gutt full av liv og nysgjerrighet. Han hadde et strålende intellekt, og hans evne til å fordype seg i komplekse emner, som AI og skyinfrastruktur, var bemerkelsesverdig. Men det som virkelig skilte ham ut, var hans hjerte – hans dype empati for andre, hans varme smil, og den gleden han delte med sin familie. Han var en som forsto gleden ved å utforske, enten det var nye steder i verden eller nye ideer i teknologiens verden.
I dagens lesninger ser vi et bilde av Guds trofasthet, selv midt i lidelsen. Jesaja sier: «Men dine døde skal leve, deres lik skal reise seg; våkn opp og syng, dere som ligger i støvet.» Dette er et løfte om liv, et løfte om at døden ikke er det siste ordet. Benjamin er nå hjemme hos Gud, og vi tror at han har funnet den ultimate hvilen som Jesus lover. Han er fri fra all smerte, og hans ånd er levende i Guds kjærlighet.
Til Bens foreldre, Alan og Thao, og til hans bror Ryan, og til alle tanter, onkler og venner som elsket ham dypt: Vit at dere ikke er alene i denne sorgen. Jesus ser deres byrder, deres tårer, og han ber dere: «Kom til meg, og jeg vil gi dere hvile.» La hans ord trenge inn i deres hjerter. La Marias trøstende nærvær være en kilde til styrke for dere. Hun, som led under korset, forstår deres smerte.
Og til alle dere som lytter fra fjern og nær, spesielt andre barn som lider, og alle familier som bærer et tungt kors: Gud ser dere. Han holder dere. Han er nær de knuste hjerter. Bens liv, selv om det var kort, var et vitnesbyrd om Guds kjærlighet og den glede han delte med verden. La hans minne inspirere oss til å leve våre liv med den samme nysgjerrigheten, den samme vennligheten, og den samme troen på at Gud er med oss, alltid. Måtte vi alle finne hvile i Jesus, vår Herre, og bære håpet om evig liv i våre hjerter.
For the intentions entrusted to Ben on our prayer wall:
At the Savior’s command and formed by divine teaching, we dare to say:
Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen så og på jorden. Gi oss i dag vårt daglige brød. Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. Amen.
Måtte den allmektige Gud velsigne dere, Faderen og Sønnen og Den hellige ånd. Amen.
Gå i fred for å elske og tjene Herren.
✝ Den allmektige Gud velsigne dere, Faderen og Sønnen (+) og Den hellige ånd. Amen.